Å finne filmens egen stemme: Musikken til En Nasjon i Sjakk - Intervju med komponist Johannes Ringen

For komponist Johannes Ringen handler filmmusikk ikke nødvendigvis om å finne sin egen musikalske signatur, men om å finne det uttrykket som løfter historien. I den nye norske thrilleren En Nasjon i Sjakk (premiere 11. september 2026) ble trommesett et uventet utgangspunkt for musikken. Sammen med regissør John Andreas Andersen utforsket han et lydbilde som skulle gi filmen både fremdrift og et snev av lekenhet.

Trommer som kreativ motor

I En Nasjon i Sjakk, regissert av John Andreas Andersen og basert på Johan Høsts roman, fikk Johannes Ringen muligheten til å utforske en annerledes musikalsk retning.

Ringen og Andersen hadde allerede samarbeidet på flere filmer. Han hadde også fått med seg prosjektet gjennom lokalavisen på Lillehammer, der forfatteren Johan Høst kommer fra. Da regissøren responderte positivt på noen av ideene Ringen hadde til musikken, lå forholdene til rette for et nytt samarbeid.

Et sentralt spørsmål ble hvilken musikalsk retning filmen skulle ta.

– På tross av alt det bizarre som skjer i boka som filmen bygger på, så har den et snev av glimt i øyet. I samme ånd var John Andreas opptatt av at filmen ikke skulle ta seg selv for høytidelig. I stedet for å gå veldig orkestralt, fant vi ut at trommesett kunne vært et interessant spor å utforske.

Andersen ønsket å ha med trommeslager Gard Nilssen, som han kjente fra før. Ringen beskriver Nilssen som en fantastisk trommeslager og forteller at dette ble et morsomt utgangspunkt for arbeidet. Trommene ble dermed mer enn et rytmisk element i musikken. De ble en viktig kreativ motor som resten av scoret kunne utvikles fra.

Samtidig var det nødvendig å utvide lydbildet for å møte de ulike behovene i filmen. Det ble spilt inn strykere i Budapest, mens Børge Petersen-Øverleir bidro med gitarer. De elektroniske elementene sto Ringen selv for. Resultatet ble en kombinasjon av akustiske instrumenter og elektronisk bearbeiding, der trommene fikk en sentral rolle i å forme musikkens karakter.

– Jeg tror ikke nødvendigvis man tenker at trommer var sentralt i prosessen, men det var uansett en viktig kreativ motor, og jeg håper at det har bidratt med å gi en litt annen signatur på musikken.

En annen retning

En av de interessante sidene ved filmmusikk er at den samme scenen kan fungere på flere forskjellige måter, avhengig av hvordan musikken møter bildene.

Ringen trekker frem en sekvens i En nasjon i sjakk der hovedpersonen forflytter seg med helikopter, like før tredje akt begynner. Her brukte han og regissøren tid på å finne riktig musikalsk tilnærming. Den mest åpenbare løsningen ville vært å bygge opp spenningen og understreke alvoret i scenen. I stedet kom de frem til at scenen hadde et annet behov.

– Vi følte imidlertid at det føltes riktigere å lette litt opp, og fokusere mer på lekenhet og fremdrift. Begge innfallsvinkler ville fungert, selv om de er vidt forskjellige.

Eksempelet illustrerer hvordan musikkens funksjon ikke alltid er å forsterke det publikum allerede ser. Noen ganger kan et annet musikalsk valg tilføre scenen en ny dimensjon og påvirke hvordan den oppleves. For en filmkomponist handler arbeidet dermed ikke bare om å finne musikk som passer til bildene, men også om å vurdere hva musikken skal gjøre med dem.

«Finne filmen»

For Ringen handler filmmusikk først og fremst om å finne frem til det uttrykket den enkelte filmen trenger.

– Jeg er ikke veldig opptatt av min egen musikalske identitet i mitt arbeid som filmkomponist, men prøver å fokusere på å «finne filmen». Det viktigste er hvordan mine bidrag kan heve filmopplevelsen. 

Samtidig erkjenner han at en komponist aldri møter et nytt prosjekt helt uten bagasje. Erfaringer, grunntanker og preferanser følger med, selv når ambisjonen er å starte med blanke ark.

Han trekker også frem et interessant skille mellom det å utvikle en personlig stemme som kunstner og det å komponere for film. Mens mange kunstnere oppfordres til å finne sitt eget særpreg, må filmkomponisten også være villig til å tre til side for historien.

– Som filmkomponist har historien allerede en stemme fra før, og det krever at man har vilje og evne til å sette sitt eget ego og sin egen stemme litt til siden. Jeg tror mange filmkomponister man tenker på som at de har en tydelig signatur, har ofte dette fordi de blir hyret på samme typer filmer.

Den graden av båssetting har vi ikke i samme grad i filmbransjen Norge. Det er mest en velsignelse, tenker jeg - at man får anledning til å jobbe på et bredt spekter av produksjoner.

Fra Lillehammer til filmmusikk

Johannes Ringen vokste opp på Lillehammer med en allsidig musikalsk bakgrunn. Både band og russerevy var en del av oppveksten, før han flyttet til Oslo i 20-årene. Der arbeidet han både foran og bak spakene, som musiker og produsent.

Veien inn i filmmusikken startet da en venn trengte musikk til en kortfilm. Samarbeidet fikk god respons på Kortfilmfestivalen i Grimstad, og det som begynte som et enkelt oppdrag, skulle vise seg å bli starten på en ny retning.

– På et tidspunkt hadde en venn behov for musikk til en kortfilm. Vi fikk veldig god respons på Kortfilmfestivalen i Grimstad, og dette arbeidet tente en skikkelig gnist. Jeg har faktisk ikke sett meg tilbake siden!

Det var likevel ikke nødvendigvis filmmusikk som først vekket interessen for å komponere til levende bilder. Spillmusikken kom tidligere.

– Spillmusikk traff meg faktisk før jeg hadde et bevisst forhold til filmmusikk. Det startet med Commodore 64, og siden Amiga 500. Det er gøy å lese at så mange komponistkollegaer har startet der.

Senere studerte Ringen filmkomposisjon ved University of Southern California (USC) i Los Angeles. Der fikk han også erfaring med å dirigere musikere, selv om han i dag foretrekker å følge innspillingene fra kontrollrommet. Han forklarer at dette gir ham muligheten til å ha en tettere dialog med regissøren under innspillingen. På produksjoner som spilles inn i Øst-Europa, fungerer dirigenten dessuten ofte som tolk. For Ringen handler det om å bruke tiden og kompetansen der han mener den gjør størst nytte for filmen.

♪  

Før Ringen etablerte seg videre som filmkomponist, bodde han i Los Angeles og arbeidet på store Hollywood-produksjoner. Her fikk han oppleve filmmusikkbransjen fra innsiden, blant annet gjennom arbeidet med komponisten Brian Tyler og teamet hans.

Han beskriver dette som en ganske annen arbeidshverdag enn den han senere har møtt i Norge. Produksjonene er større og teamene mer omfattende. Likevel er det særlig noen grunnleggende erfaringer han har tatt med seg videre.

– Det et ganske annet ballgame. Det er store team, og et enormt maskineri - og ikke minst mye mer politikk. Jeg er veldig glad for at jeg bokstavelig talt snublet inn døra hos komponisten BrianTyler, og fikk oppleve Hollywood fra innsiden.

Han trekker frem arbeidsmoral og et solid håndverk som to av de viktigste lærdommene fra denne perioden.

– Å jobbe med musikk til film føles litt som å spille sjakk hvor reglene endrer seg kontinuerlig.

Arbeidet med filmmusikk innebærer ofte uforutsigbare prosesser. Innspillinger kan gå galt, produksjoner kan bli flyttet, og klipp kan bli forsinket selv om fristen for å levere ferdig musikk ligger fast. Når tidsrammene krymper, blir det desto viktigere å ha tekniske ferdigheter og erfaring å lene seg på.

I slike situasjoner er håndverket selve fundamentet. Det gir komponisten mulighet til å finne løsninger og føre arbeidet i mål, også når forholdene ikke er ideelle.

♪  

Selv om Brian Tyler og teamet hans har hatt betydning for Ringen, er det ikke bare erfaringene fra Hollywood han trekker frem når han snakker om hva som har formet ham som komponist.

Han mener at alle samarbeid setter spor. Det gjelder ikke bare andre komponister, men også regissører, klippere og lyddesignere.

– Jeg føler virkelig at jeg lærer masse av alle jeg samarbeider med; klippere, lyddesignere og regissører. Noe tar man med seg, mens andre ting tenker man at man i alle fall ikke skal gjøre det på den måten!

Det er kanskje også en passende beskrivelse av tilnærmingen hans til filmmusikk. Hver produksjon bringer med seg nye mennesker, nye utfordringer og nye musikalske behov. Erfaringene bygger seg opp, men målet er ikke nødvendigvis å gjøre det samme igjen.

I stedet handler det om å forstå hva akkurat denne historien trenger.