Intervju med komponist Ola Kvernberg - Flåklypa er en barndomsdrøm jeg ikke visste jeg hadde

Hvordan komponerer man ny musikk til et av Norges mest folkekjære filmunivers? Da det ble kjent at Ola Kvernberg skulle komponere musikken til Flåklypa – Fra Paris til Pyramidene, meldte nysgjerrigheten seg raskt. Hvordan skaper man et nytt musikalsk uttrykk til et univers med en arv så mange nordmenn har et sterkt forhold til?

“Da jeg fikk forespørselen om å gjøre musikk til den neste, store Flåklypa-satsningen, var det barndomsdrømmen jeg ikke visste jeg hadde som gikk i oppfyllelse”

For de fleste nordmenn er Flåklypa mer enn en film. Den er en del av en kulturarv - spesielt musikken. Den første filmen, Flåklypa Grand Prix, laget av Ivo Caprino kom i 1975, og musikken ble komponert av den danske komponisten Bent Fabricius-Bjerre.
Lyden av "Reodors ballade" ble en del av norsk idientitet og definerende for norsk filmmusikk-historie.

Å få ansvaret for å skape ny filmmusikk til dette universet er derfor en oppgave få komponister får oppleve. For Ola Kvernberg ble det starten på et prosjekt som skulle forene kjærligheten til historiefortelling med et ønske om å skape noe helt nytt.

Selv om Kvernberg i dag er en etablert filmkomponist, var det aldri en planlagt karrierevei.

– «Jeg ramla litt inn i det egentlig. Turnélivet mitt begynte som 18-åring med Hot Club de Norvège, før jeg etter hvert havna på jazzlinja i Trondheim fra 2001 til 2005.»

Foto: Hallvar Bugge Johnsen
Gjennom tjueårene levde han stort sett på turné, omgitt av det han beskriver som «en million band», samtidig som han utviklet sitt eget musikalske uttrykk. Vendepunktet kom i 2007, da regissør Rune Denstad Langlo tok kontakt.

– «Han hadde "prøvd aill" (filmkomponister), og som et slags siste krampetrekk kunne han like gjerne gi meg sjansen til å lage et anbud på en nøkkelscene. Mission brief var: "Det skal kun være fele, og det skal være køntriaktig."»

Kvernberg laget en skisse hjemme på hybelen med en piratkopi av Cubase. To år senere hadde Nord premiere, og opplevelsen ga mersmak.

– «Når jeg først var i gang med dette arbeidet, kjente jeg at det var en type arbeid jeg mer enn gjerne ville gjøre mer.»

Siden den gang har han komponert musikk til over 30 filmer, kortfilmer og podkaster.

Interessen for filmmusikk startet likevel lenge før han selv ble komponist.

– «Jeg ble veldig inspirert av filmmusikk da jeg var liten. De komponistene som klistra seg mest fast var Bent Fabricius-Bjerre, Alan Silvestri og John Williams – Flåklypa, E.T., Superman og Back to the Future. Senere ble Ennio Morricone en favoritt, med Cinema Paradiso og The Mission. Etter hvert har jeg også oppdaget mange "nye" favoritter, som Johnny Greenwood, Hildur Guðnadóttir, Jerskin Fendrix, Ludwig Göransson, Nino Rota, René Aubry og mange, mange flere.»

Nye veier

Veien til Flåklypa startet flere år før Fra Paris til Pyramidene. Samarbeidet med regissør Rasmus Sivertsen på kortfilmen Rekorden i 2022, ble en viktig læringsprosess. Selv om filmen bare var åtte–ni minutter lang, krevde den en helt annen måte å tenke på enn han var vant til.

– «Formatet var relativt nytt for meg fra komponistperspektiv. Animasjonsfilm har sine egne formmessige dogmer, blant annet det å "mickey-mouse", i tillegg til den programmatiske biten hvor musikk får lov til å være med å bære omtrent hele filmen, altså at scoret skal være et kontinuerlig stykke musikk som endrer seg med bildene.» 

– «Selv om jeg ikke var fremmed for programmatisk musikk – mitt favorittverk er Vårofferet av Stravinsky – er det et helt annet beist å gjøre dette helt på merket på en film, frame for frame, og samtidig forsøke å gi musikken en gjennomgående rød tråd og en indre logikk, med en haug andre hensyn seg imellom.»

Han forteller også at det beskjedne budsjettet på Rekorden gjorde at han spilte inn alle instrumentene selv.

Da forespørselen om å komponere musikken til Flåklypa – Fra Paris til Pyramidene kom, var det ingen tvil om at han ville takke ja.

– «Det var barndomsdrømmen jeg ikke visste jeg hadde som gikk i oppfyllelse. Universet som Aukrust har skapt med Flåklypa er et forbilledlig stykke kunst. Det er eklektisk som faen, men opplevelsen er singulær. Det passer veldig godt til min hårete drøm om å forene enorm musikalsk appetitt med ønsket om å fortelle en historie.»

Foto: Privat 

Å finne den nye musikken

For Kvernberg var det aldri et mål å etterligne den ikoniske musikken som allerede forbindes med Flåklypa. Tvert imot ønsket han å gi filmen et eget musikalsk uttrykk.

– «Det var viktig at dette skulle bli nytt – helt nytt. Selv om jeg gjerne skulle sitert Bent Fabricius-Bjerre opp til flere ganger, var det egentlig befriende at premisset utelukket all gjenbruk. Det føltes bedre å gjøre et ordentlig forsøk på å skape en egen identitet enn å lage "Temu-versjoner" av en musikalsk nasjonalskatt.»

Den musikalske identiteten ble utviklet gjennom et tett samarbeid med regissør Rasmus Sivertsen. Over et halvt år utforsket de melodier, instrumentering, groove og stemninger før filmens musikalske retning gradvis tok form.

– «Innen jul 2024 var dette kokt ned til musikalske brutårn som jeg etter hvert kunne bygge hele scoret ut fra.»

Kvernberg forklarer at animasjonsfilm gir komponisten en annen arbeidsprosess enn live action. Gjennom en såkalt animatic – en tidlig versjon av filmen med enkle tegninger og foreløpig dialog – får han et tydelig bilde av filmens rytme og struktur lenge før animasjonen er ferdig.

– «Dermed har jeg allerede et satt lerret å male på mye tidligere, noe som hjelper enormt på fugleperspektivet og muligheten til å rygge litt for å se helheten.»

Etter hvert som Qvistens animatører gir scenene liv, utvikles også musikken videre. Prosessen blir en gjensidig utveksling av idéer.

– «Vi jobbet parallelt med dette. Jeg ble inspirert av bildene, men animatørene jobbet også med mine skisser på øret, så vi feeda på en måte på hverandre gjennom det hele. Det er en veldig gøy prosess!»

Foto: Kjersti Østerås - innspilling i Olavshallen

“Musikk er noe som i praksis gis bort når den når sitt publikum”

Balansen mellom eventyr, humor og spenning

Omfanget av prosjektet var den største musikalske utfordringen, forteller Kvernberg. – «I det du tror du er nesten der, så mangler faktisk ti minutter borti der».

Å skape musikken til Flåklypa – Fra Paris til Pyramidene handlet imidlertid om langt mer enn å skrive mange minutter med musikk. Like viktig var det å finne den rette lyden som både kunne romme det storslåtte eventyret og de nære øyeblikkene mellom karakterene.

Tidlig i prosessen ble Kvernberg og Qvisten Animation enige om at Trondheim Symfoniorkester skulle spille en sentral rolle i filmens musikalske uttrykk. Samtidig ønsket de å bevare noe nært. Som fiolinist og pianist falt det derfor naturlig å la disse instrumentene prege de mer intime scenene.

– «Flere av temaene har en taktil og intim "lillebror" i piano, fele, gitar og trekkspill, mens "storebrødrene" er mer grandiose støpninger med symfoniorkester – med eller uten fullt band».

Regissør Rasmus Sivertsen, som selv har bakgrunn som trommeslager, hadde et tydelig ønske om at musikken skulle ha «fot». For å utvikle dette uttrykket samarbeidet Kvernberg tett med trommeslager og produsent Erik Nylander, som har vært en viktig en samarbeidspartner gjennom mer enn tjue år. Bassist Nikolai Hængsle bidrar også på soundtracket.

Når Kvernberg beskriver arbeidet med musikken, understreker han at balansen mellom eventyr, humor og spenning ikke bare skapes gjennom tonene alene.

– «Som filmkomponist føler jeg det handler om et ekvilibrium mellom bilde, dialog og musikk. Flåklypa – Fra Paris til Pyramidene er en moderne animasjonsfilm med høyt tempo og mange raske skift. Det betyr at mye informasjon skal formidles på kort tid, og det blir premissgrunnlaget for den musikalske balansen.»

Han trekker også frem samarbeidet med lyddesigner Johannes Dekko som en viktig del av prosessen.

– «Vi jobbet mye med å få lyddesign og score til å sitte sammen. Prosessen ligner egentlig veldig på musikalsk arrangering og instrumentering.»

Selv om filmen rommer mange musikalske høydepunkter, er det ett cue som står Kvernberg spesielt nær.

– «Et av de første cuene jeg skrev er Ludvig's Dreams, som akkompagnerer Ludvig og hans fantastiske livsanskuelse. Å lage akkurat dette temaet fortona seg litt synestesisk – melodien føltes for meg akkurat som det Ludvig drømmer om og håper på.»

-"Et annet tema er "Let's Go”, som er et tema jeg føler traff litt oppsummerende for selve filmen: eplekjekke breakbeats med nøkkelharpe-spellemannslag-melodi og grandiost orkesterarrangement. Særlig når Solan og Ludvig flyr over sandynene på en koffert ("Let's Go (Movie Edit)")."

De skjulte detaljene

For de mest oppmerksomme lytterne skjuler det seg flere små musikalske detaljer gjennom filmen – detaljer som kanskje ikke fanges opp ved første gjennomsyn.

– «Det er masse musikalske "påskeegg" i denne filmen!» forteller Kvernberg.

Han trekker fram Investor Haggbartsen som et eksempel. Første gang karakteren dukker opp, får publikum både høre Ludvigs forelskelsestema og et lite musikalsk sitat fra orkesteret idet Reodor kommenterer at prosjektet blir for dyrt.

Samtidig har Haggbartsen sitt eget musikalske kjennetegn.

– «Haggbartsen-temaet er egentlig bare et bassostinat, spilt på vrengt kontrabass-fagott. Ostinatet dukker nesten alltid opp når Haggbartsen er i bildet, og tempoet er alltid i synk med hvor optimistisk eller frustrert han er.»

For Kvernberg handler filmmusikk likevel om langt mer enn skjulte detaljer og tekniske grep. På spørsmål om hvordan musikk kan fortelle en historie uten ord, blir svaret både personlig og filosofisk.

– «Ooh, dette er digert – og jeg er bare en enkel kar fra bøgda!» Han mener at følelser aldri kan defineres helt presist, og at det nettopp er her kunsten får sin kraft.

– «En diktlinje kan få deg til å tenke gjennom hele livet ditt. En melodilinje kan få de ti sekundene du opplever etter å ha slått opp øya om morgenen til å vare i et minutt.»

Som komponist forsøker han hele tiden å forstå hva som skaper slike opplevelser. Likevel er det viktigste verktøyet noe langt enklere.
– «Drivkraften min er følelser og frysninger.»

Han avslutter med en refleksjon som kanskje oppsummerer hele synet hans på filmmusikk:

– «Musikk er noe som i praksis gis bort når den når sitt publikum. Da lages historien i hodet til den som hører på, slik vi for eksempel gjør når vi hører Vårofferet uten å se balletten.»

Etter flere års arbeid med Flåklypa – Fra Paris til Pyramidene ble innsatsen også lagt merke til av bransjen. Kvernberg er nominert til Amanda-prisen for musikken til filmen – en anerkjennelse han setter stor pris på.

– «Det føles enormt bra, særlig når jeg har lagt så enormt mye arbeid i dette scoret. Jeg fikk Amanda-prisen for Jag etter vind i 2011, en film hvis titteltema har blitt nærmest fast ekstranummer på konsertene mine siden. Kanskje Ludvig's Dreams kan ta over den plassen framover.»

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Ola Kvernberg (@olakvernberg)

Kvernbergs musikalske uttrykk er formet av et spekter av komponister og musikere. Når han blir spurt om hvem som har hatt størst betydning for ham, er listen lang.

– «Jeg har nevnt noen filmkomponister tidligere, og med forbehold om at jeg glemmer noen, har disse vært viktige for meg: Igor Stravinsky, György Ligeti, Krzysztof Penderecki, John Coltrane, Oscar Peterson, Svend Asmussen, Nils Petter Molvær, Flesh Quartet, Stian Carstensen, Erik Nylander, Ole Morten Vågan, Stéphane Grappelli, Prodigy, Billie Eilish, Alison Krauss, Michael Cleveland, Mathias Eick, Peter L. Rypdal (min bestefar), Jasminka Penjin (felelæreren min), John Pål Inderberg (mentoren min på jazzlinja) – og mor mi, felespilleren Liv Rypdal Kvernberg.»

Selv om han allerede har komponert musikk til en lang rekke filmer, finnes det fortsatt ett prosjekt han håper å få kaste seg over.

– «En helaftens sci-fi. Holy moly ... DET hadde vært fett det.»

Før intervjuet avsluttes, ber jeg ham dele noen soundtrack-anbefalinger med leserne.

Valget faller først på Johnny Greenwoods musikk til There Will Be Blood.

– «Amazing soundtrack! Sjekk spesielt ut "Prospector Arrives" på ondes Martenot.»

Han trekker også fram John Williams' konsertversjon av «Flying Theme» fra E.T.

– «Sjekk den ut på YouTube. Herregud, så bra.»

 
Foto: Hallvar Bugge Johnsen