The Great Gatsby Original Soundtrack av Nelson Riddle - 1974

"Oh, you must know Gatsby" 
"Gatsby, what Gatsby?"

En dag jeg var ute å såg etter filmmusikk-vinyler, kom jeg over The Great Gatsby fra 1974. 
Som en stor entusiast for boka av F. Scott Fitzgerald fra 1925, og filmen av Baz Luhrmann fra 2013, ble jeg nyskjerrig da jeg ikke hadde fått sett filmen fra 1974, eller hørt musikken før.

Filmen ble regissert av Jack Clayton og skrevet av Francis Ford Coppola. Filmen ble på sin tid ansett som en flopp, selv med stort budsjett og høy promotering. Musikken av komponisten Nelson Riddle ble likevel anerkjent med en Oscar for beste musikk i 1975.



Fra filmen The Great Gatsby - 1974

Bak soundtracket
Nelson Riddle ble hentet inn sent i produksjonen og fikk bare noen få uker på seg til å komponere, arrangere og spille inn hele lydsporet. Selv med så lite tid, stopper det ikke Riddle å tenke stort og annerledes.

I stedet for å bruke gamle plateinnspillinger fra 1920-tallet ønsket regissør Jack Clayton og Riddle å gjenskape 1920-tallets musikalske uttrykk. Riddle brukte mye tid på research. Han lyttet til historiske innspillinger, studerte fotografier av orkestre og undersøkte hvilke instrumenter som ble brukt på denne tiden.

Soundtracket består av 16 nyarrangerte sanger fra jazz-tiden, kombinert med Riddles egen originalmusikk. Musikken beskrives ofte som «symfonisk jazz». Målet var ikke bare å skape vakker musikk, men å la lydbildet føles som en naturlig del av verden Gatsby lever i. 

Det lykkes Riddle godt i. Når man lytter til scoret føres man rett tilbake i en tid som føles både autentisk og levende. 

Dette arbeidet ledet til å vinne hans første og eneste Oscar for "Best Original Song Score / Adaptation Score" i 1975.*

Mine tanker om Gatsby 1974 vs Gatsby 2013

Jeg er en stor fan av Craig Armstrong sin score til Baz Luhrmanns The Great Gatsby fra 2013. Det som slår meg når jeg sammenligner de to soundtrackene, er hvordan de på mange måter gjør det motsatte.



Fra filmene The Great Gatsby 1974 & 2013

Luhrmanns Gatsby inneholder mye moderne musikk, alt fra rap, pop og dubstep – mens Armstrong sto for den orkestrale delen av scoret. Temaene i The Great Gatsby er tidløse, og det er nok en av grunnene til at boken fortsatt regnes som en klassiker. Den sier noe grunnleggende om oss mennesker, og temaer som kjærlighet, status, rikdom og jakten på drømmen er like relevante i dag som de var da boken kom ut i 1925.

Så min tolkning er at Luhrmann bruker den moderne musikken som en måte å gjøre disse temaene relevante og gjenkjennelige for et moderne publikum. 

Nelson Riddle gjør på mange måter det motsatte. Han ser bakover og bruker musikken til å gjenskape lyden av 1920-tallet. Målet virker å være å sette oss inn i den samme verdenen som Gatsby lever i, med et lydbilde som føles autentisk og troverdig for tiden historien foregår.

Etter å ha hørt på begge soundtrackene liker jeg dem veldig godt.
De har to helt forskjellige tilnærminger, men på sin unike måte prøver å fortelle den samme historien. 







Hør musikken her (YouTube).


*Om Oscar kategorien Riddle vant i 1975; dette er forøvrig en kategori som i dag som ikke finnes lengre. Den ble sist utgitt på midten av 80-tallet. Kategorien ble brukt sjeldnere og flere og flere filmer satset på helt originale score, mens filmer som brukte eksisterende sanger ble vurdert i andre kategorier.